Saturday, December 29, 2007
Kjendisparty
Jepp, idag skal jeg i bursdag - nei, ikke til en kjendis, men til Ulrikke. Vi skal alle kle oss ut som hver vår kjendis - men ingenting er planlagt, så vi får jo bare håpe at det ikke kommer for mange med samme kostyme. Det hadde jo vært litt kjipt...men det kan jo skje... Selv skal jeg være en kvinnelig (og litt redigert) versjon av Captain Jack Sparrow (Jackline kanskje?) - med både spurvetattoo (påtegnet med tusj, vell og merke) og mitt helt egne "jar of dirt" :oP Hehe... Jeg gleder meg! Og siden glede er smittsomt tenkte jeg at jeg skulle dele det med dere...sånn er det med den saken :o) Bildet er av min påtegnede spurvetattoo. Og bare så det er sakt: Den er tegnet på min HØYRE hånd - noe som betyr at jeg har tegnet den med VENSTRE (!) hånd. Jeg er høyrehendt!
Friday, December 21, 2007
Takk for sist!
Warning: Dette er et langt innlegg…men bare et utdrag av hva som har skjedd det siste året. Skulle alt blitt beskrevet detaljert, kunne jeg nesten ha skrevet en bok…tror jeg…
Ja, tenk at det skulle bli et helt år før jeg skulle skrive noe her igjen. Jeg får en viss ”la-oss-skrive-julekort” følelse av dette. I min familie er det slik at rett før jul så skriver mamma et julekort som går ut til familie, venner og kjente. Dette er, kort sagt, en oppsummering av familiens aktiviteter gjennom det foregående året. Jeg frykter at dette kommer til å bli litt slik, men men… Forskjellen blir vel at dette hovedsakelig vil handle om meg og mitt, ikke hele min familie :o)
Sist jeg skrev noe her hadde jeg gått et halvt år på konservatoriet i Stavanger og hadde det egentlig ganske greit med sang og musikk. Jeg hadde kun et mål i tankene, og det var å bli god nok til å komme inn på Bårdar-akademiet (en toårig udannelse i musikkteater). Men da det ble tid for audition feiga jeg ut. Jeg hadde ikke tro på at jeg ville kunne klare det, og valgte derfor å unngå å bli skuffet igjen (jeg hadde fått avslag året før etter å ha vært igjennom to auditions – det var ingen lett erfaring). Men audition ble det, bare ikke på Bårdar. Jeg reiste til Kristiansand og hadde opptaksprøve for bachelor i klassisk musikk – faglærer. Her kom jeg inn, men hadde egentlig lite lyst å gå tre nye år med klassisk sang. Så etter mye tenking, snakking, forvirring (og litt gråting) fant jeg ut at jeg skulle søke på bachelor i fjernsyns- og multimedieproduksjon. Det kunne jo bli spennende, tenkte jeg. I tillegg søkte jeg på et årsstudium i drama, bare for ikke å stå uten skoleplass til høsten om jeg ikke skulle komme inn på bacheloren. Da uttaket var gjort hadde jeg ikke komt inn på fjernsyns- og multimedieproduksjon. Jeg hadde komt inn på drama, men jeg ville egentlig ikke det heller. Da satte jeg meg ned og kikket på restetorget, og endte opp med å søke på (og få plass på) et bachelorstudium i kunst- og kulturvitenskap. Så det er det jeg gjør nå.
Da jeg skrev her sist hadde jeg også nettopp begynt i korps her i Stavanger (som et alternativ til å pendle mellom Stavanger og Egersund en gang i uka for å gå på øvelse). Hornorkesteret Stavanger for å være eksakt. Dette var et veldig godt valg, for her har jeg trivdes veldig godt. Å gå på øvelse har nesten vært som ”terapi” på meg også (jepp, dette kan høres utrolig teit ut, men de som har opplevd det selv forstår hva jeg mener…). Dere som har kjent meg noen år, dere vet at når det blir mørkt og november kommer, da er det ikke mye lystig å være Beate. Men slik var det ikke i fjor, og det var lite av det i år også. Dette (våger jeg å påstå) er takket være HS. Det har hendt flere ganger at jeg har kommet irritert eller lei på øvelse, men gått hjem med et lysere syn på saken. Det er godt å ha et slikt sted.
Så, hva annet har skjedd det siste året?
I sommer besøkte jeg Julia da hun var hjemme i Tyskland på sommerferie. Hjemme er altså i Hochheim utenfor Frankfurt, for de som lurte på det. Det var en koselig tur, og jeg møtte masse flotte mennesker. Tar gjerne turen igjen en dag :o)
En annen ting som har skjedd i år er at jeg har forlatt tenårene og gått inn i de glade 20-årene. Så får vi bare håpe at de lever opp til sitt rykte (om å være glade mener jeg…)…Hipp hipp hurra!
Det har blitt mer reising på meg i år. I skolens høstferie reiste jeg og mamma til London. Mamma hadde aldri (!) vært der før, og jeg hadde ingenting imot å gå med henne :oP En av min favorittmusikaler, Wicked, spilles på Apollo Victoria for tiden, men jeg leste et sted at den skulle tas av plakaten i mars 2008 – så jeg ga klar beskjed om at denne måtte oppleves før den forsvant for nå. Det endte med at jeg fikk teaterbilletten i bursdagsgave, og vi satte nesa mot London :o) Dagen etter vi hadde sett Wicked (fra 4rde rad på parketten) fant vi ut at vi ville se en musikal til før vi reiste hjem (man må jo benytte sjansen når man først har den…), så vi kjøpte billetter til Les Miserables på Queen’s Theatre. Vi fikk nesten sjokk da vi fant plassene våre den kvelden. 1ste rad på parketten. Jeg kunne kile dirigenten i nakken om jeg ville! En bedre avslutning på turen kunne vi vel knapt ha fått…
Etter litt skolestress og et par eksamener kom endelig desember. Og her er vi – 3 dager igjen til jul. Er det ikke flott? I dag var jeg på juleavslutningen til Lundehaugen i Gandkirka. Det var flott. Og det ble stor sang på Hallelujah-koret. Jeg fikk frysninger…det blir liksom ikke jul uten Hallelujah-koret.
I skrivende stund sitter jeg og småhopper av nervøsitet. Jeg skal delta på en konsert (to faktisk) lille julaften, og i morgen tidlig er det generalprøve (og tekstene er fremdeles litt rustne)… Men konsert skal det bli, og den skal bli FLOTT! Så er det hjem og pynting av juletre før roen endelig kan senke seg på Helleland.
Jeg skal prøve så godt jeg kan å ikke glemme bloggen igjen (for det var nok det som skjedde), og jeg skal prøve å holde dere oppdaterte på hva som skjer. Jeg håper dere kan tilgi min mangel på blogg-tilstedeværelse, og med dette kan godta min unnskyldning…
En liten ting til slutt:
Christmas waves a magic wand over this world, and behold, everything is softer and more beautiful. ~ Norman Vincent Peale ~
Dette er en av tingene jeg liker best ved julen, og med det vil jeg ønske dere alle sammen en riktig god og fredfylt jul, og et flott nyttår fylt med gode og spennende opplevelser!
Ja, tenk at det skulle bli et helt år før jeg skulle skrive noe her igjen. Jeg får en viss ”la-oss-skrive-julekort” følelse av dette. I min familie er det slik at rett før jul så skriver mamma et julekort som går ut til familie, venner og kjente. Dette er, kort sagt, en oppsummering av familiens aktiviteter gjennom det foregående året. Jeg frykter at dette kommer til å bli litt slik, men men… Forskjellen blir vel at dette hovedsakelig vil handle om meg og mitt, ikke hele min familie :o)
Sist jeg skrev noe her hadde jeg gått et halvt år på konservatoriet i Stavanger og hadde det egentlig ganske greit med sang og musikk. Jeg hadde kun et mål i tankene, og det var å bli god nok til å komme inn på Bårdar-akademiet (en toårig udannelse i musikkteater). Men da det ble tid for audition feiga jeg ut. Jeg hadde ikke tro på at jeg ville kunne klare det, og valgte derfor å unngå å bli skuffet igjen (jeg hadde fått avslag året før etter å ha vært igjennom to auditions – det var ingen lett erfaring). Men audition ble det, bare ikke på Bårdar. Jeg reiste til Kristiansand og hadde opptaksprøve for bachelor i klassisk musikk – faglærer. Her kom jeg inn, men hadde egentlig lite lyst å gå tre nye år med klassisk sang. Så etter mye tenking, snakking, forvirring (og litt gråting) fant jeg ut at jeg skulle søke på bachelor i fjernsyns- og multimedieproduksjon. Det kunne jo bli spennende, tenkte jeg. I tillegg søkte jeg på et årsstudium i drama, bare for ikke å stå uten skoleplass til høsten om jeg ikke skulle komme inn på bacheloren. Da uttaket var gjort hadde jeg ikke komt inn på fjernsyns- og multimedieproduksjon. Jeg hadde komt inn på drama, men jeg ville egentlig ikke det heller. Da satte jeg meg ned og kikket på restetorget, og endte opp med å søke på (og få plass på) et bachelorstudium i kunst- og kulturvitenskap. Så det er det jeg gjør nå.
Da jeg skrev her sist hadde jeg også nettopp begynt i korps her i Stavanger (som et alternativ til å pendle mellom Stavanger og Egersund en gang i uka for å gå på øvelse). Hornorkesteret Stavanger for å være eksakt. Dette var et veldig godt valg, for her har jeg trivdes veldig godt. Å gå på øvelse har nesten vært som ”terapi” på meg også (jepp, dette kan høres utrolig teit ut, men de som har opplevd det selv forstår hva jeg mener…). Dere som har kjent meg noen år, dere vet at når det blir mørkt og november kommer, da er det ikke mye lystig å være Beate. Men slik var det ikke i fjor, og det var lite av det i år også. Dette (våger jeg å påstå) er takket være HS. Det har hendt flere ganger at jeg har kommet irritert eller lei på øvelse, men gått hjem med et lysere syn på saken. Det er godt å ha et slikt sted.
Så, hva annet har skjedd det siste året?
I sommer besøkte jeg Julia da hun var hjemme i Tyskland på sommerferie. Hjemme er altså i Hochheim utenfor Frankfurt, for de som lurte på det. Det var en koselig tur, og jeg møtte masse flotte mennesker. Tar gjerne turen igjen en dag :o)
En annen ting som har skjedd i år er at jeg har forlatt tenårene og gått inn i de glade 20-årene. Så får vi bare håpe at de lever opp til sitt rykte (om å være glade mener jeg…)…Hipp hipp hurra!
Det har blitt mer reising på meg i år. I skolens høstferie reiste jeg og mamma til London. Mamma hadde aldri (!) vært der før, og jeg hadde ingenting imot å gå med henne :oP En av min favorittmusikaler, Wicked, spilles på Apollo Victoria for tiden, men jeg leste et sted at den skulle tas av plakaten i mars 2008 – så jeg ga klar beskjed om at denne måtte oppleves før den forsvant for nå. Det endte med at jeg fikk teaterbilletten i bursdagsgave, og vi satte nesa mot London :o) Dagen etter vi hadde sett Wicked (fra 4rde rad på parketten) fant vi ut at vi ville se en musikal til før vi reiste hjem (man må jo benytte sjansen når man først har den…), så vi kjøpte billetter til Les Miserables på Queen’s Theatre. Vi fikk nesten sjokk da vi fant plassene våre den kvelden. 1ste rad på parketten. Jeg kunne kile dirigenten i nakken om jeg ville! En bedre avslutning på turen kunne vi vel knapt ha fått…
Etter litt skolestress og et par eksamener kom endelig desember. Og her er vi – 3 dager igjen til jul. Er det ikke flott? I dag var jeg på juleavslutningen til Lundehaugen i Gandkirka. Det var flott. Og det ble stor sang på Hallelujah-koret. Jeg fikk frysninger…det blir liksom ikke jul uten Hallelujah-koret.
I skrivende stund sitter jeg og småhopper av nervøsitet. Jeg skal delta på en konsert (to faktisk) lille julaften, og i morgen tidlig er det generalprøve (og tekstene er fremdeles litt rustne)… Men konsert skal det bli, og den skal bli FLOTT! Så er det hjem og pynting av juletre før roen endelig kan senke seg på Helleland.
Jeg skal prøve så godt jeg kan å ikke glemme bloggen igjen (for det var nok det som skjedde), og jeg skal prøve å holde dere oppdaterte på hva som skjer. Jeg håper dere kan tilgi min mangel på blogg-tilstedeværelse, og med dette kan godta min unnskyldning…
En liten ting til slutt:
Christmas waves a magic wand over this world, and behold, everything is softer and more beautiful. ~ Norman Vincent Peale ~
Dette er en av tingene jeg liker best ved julen, og med det vil jeg ønske dere alle sammen en riktig god og fredfylt jul, og et flott nyttår fylt med gode og spennende opplevelser!
Subscribe to:
Comments (Atom)