Jeg er visst alltid ufornøyd jeg. Det er vel egentlig ikke en god ting, men i en musikalsk sammenheng er det vel det (i hvert fall mesteparten av tiden). Jeg sier ikke at jeg har gått gjennom hele livet (så langt) uten å ha vært fornøyd. Det tror jeg ikke at jeg hadde fått til. For jeg er jo fornøyd med ting jeg har gjort og mål jeg har oppnådd – men når det kommer til musikken, da blir det en helt annen sak…tror jeg…
Det sies jo at ”når du ser deg selv som ferdig utdannet er du ikke utdannet, men ferdig” – dette gjelder vel også for musikken (i hvert fall slik jeg ser det). For når man faktisk er fornøyd med noe man har spilt/sunget/fremført så er det plutselig ikke så mye mer man kan gjøre med det. Da er det på tide å legge bort det stykket og begynne på noe nytt. Noe som kan gi deg nye utfordringer og få deg til å bli enda bedre. Men hva om man da er som meg og aldri blir fornøyd. Hva gjør man da?
Vanligvis når jeg spiller/synger på konsert så er jeg jo egentlig (noenlunde) fornøyd med resultatet (jeg hadde vel aldri satt en fot ut på scenen til å begynne med viss jeg ikke trodde resultatet i det minste ville bli respektabelt) – men jeg ender alltid opp med å tenke: men det kunne jo ha gått bedre viss…
Tidligere erfaringer har vist at hver gang jeg mener at en fremførelse (spesielt i konkurransesammenheng) har vært bra, så har resultatlista sagt det motsatte. Nå vet jeg jo at mange av dagens dommere ofte ikke er så objektive som man skulle ønske, men det er det nå en gang ikke noe jeg kan gjøre noe med. Det eneste jeg kan gjøre noe med er min egen prestasjon. Så derfor er jeg aldri fornøyd. Logisk?
Det sitter nemlig en liten stemme inne i hodet mitt og sier: Viss du tror du gjorde det bra nå, så kommer det til å gå dårlig med resultatene. Du har sett det før. Du vet at jeg har rett… Og med en slik stemme i hodet så har man ikke mye lyst til å si at fremførelsen var bra (i hver fall ikke viss du har hørt etter på den teite stemmen). Så da jobber man hardere, for man vil jo helst slippe den lille stemmen. Og viss den skal være der så vil du jo helst at den skal si: Nå gjorde du en god jobb. Vær stolt av deg selv. Det har du all grunn til. Men den sier aldri det. Ikke til meg i hvert fall…
Innrømte jeg nettopp at jeg hører stemmer inne i hodet mitt? Og at jeg snakker til meg selv? Hm…
Uansett…
Til dere som begynner å bli litt (eller kanskje veldig) irriterte på at jeg aldri er fornøyd: Unnskyld! Det er dessverre ingenting jeg kan gjøre med dette. Det er nå en gang slik jeg er. Og det er jo noe sannhet i det den lille stemmen sier. Alt kan jo bli bedre (kanskje det også gjelder ufornøydheten min?)…
