Jeg har møtt noen hyggelige folk de siste ukene. Noen litt pågående "go-getters" og noen som minner litt mer om meg selv. Noen som er av en litt roligere art. Som er komfortable og avslappende å være rundt. Jeg liker slike. Begge typene faktisk. De litt pågående er gode å ha i sin omgangskrets. De har en tendens til å ende opp som gode ressurser. De roligere har en tendens til å ende opp som nære venner. Personer man kan være med, tilbringe tid med, uten å måtte si noe. Uten å måte anstrenge seg. Bare være. Jeg liker slike folk også.
Akkurat nå sitter jeg midt i en forelesning. Jeg kunne ikke konsentrert meg om det stod om livet. Sukk. Hva skal det bli av meg hvis jeg fortsetter slik..?.. Forhåpentligvis går det seg til etterhvert. Kjedelig foreleser. Han snakker slik som akademikere skriver. Setningene tar aldri slutt! Hvordan han har nok luft til å fullføre en setning er mer enn jeg forstår. Haha. Han har skrevet en av lærebøkene våre. Skriftspråket hans er akkurat det samme. Setningene tar aldri slutt, og det finnes ikke interesant i det hele tatt. Hvordan skal dette gå?!? Heldigvis er han ikke vår eneste foreleser, så vi overlever. Jeg burde kanskje høre etter? Hm. Orker ikke. Gidder ikke. Nuh vel.
Mitt nye liv, min nye by, behandler meg bra så langt. Jeg er spent på å se hvordan ting utvikler seg. Min gode Harstad-helt er fremdeles dypt savnet, men det var forventet. Studiet mitt er ikke superskummelt (enda). Jeg tror jeg overlever. Time will show, I guess.
