Et hjertesukk fra meg til Posten

Her kommer en liten historie:
Jeg bestilte en custom made sølvring til nesten 1000NOK fra England for en stund siden. Endelig kom hentelappen i postkassen om at jeg kunne gå til mitt lokale poststed og hente min rekomanderte forsending. Hurra! Jeg hiver meg i bilen, kommer inn på kontoret, og får beskjed om at pakken min, nei den er blitt feilsendt. De ansatte på stedet ringer til pakkens "nåværende hjem" og får dem til å sende den nedover. Greit nok. Jeg kjører hjem igjen lettere irritert, men viss om at pakken skal ligge klar til henting når jeg kommer hjem fra ferie 3 dager senere.

Når jeg da kommer for å hente pakken etter endt ferie får jeg beskjed (etter sporing) om at pakken fremdeles er der den ble feilsendt. Jeg kjører hjem igjen enda mer irritert enn sist, og finner til både min fornøyelse og irritasjon at pakken min (den REKOMANDERTE PAKKEN min med SØLVSMYKKER I) lå i POSTKASSEN!

Er dette noe vis å behandle verdisaker på? Jeg valge bevisst "signed for - shipping" for å unngå at pakken skulle komme til å bli liggende i postkassen flere timer (eventuelt dager, siden jeg var på ferie). På den positive siden kan jeg jo si at, joda, pakken kom frem, så det endte jo godt (og så la det være med det). Men ærlig talt! Dette her skal liksom være jobben deres! Kan dere være så snill å gjøre den skikkelig?

Håpløst.

Introvert?

Jeg er introvert. I følge Jungs typetesting er jeg ISFJ. Hva dette betyr kan du lese her. Jeg har ikke tenkt å skrive så veldig mye om dette idag, men jeg kom over et par linker i helgen, som jeg likte veldig godt. De beskriver både fra et personlig og et mer vitenskaplig perspektiv hva det vil si å være introvert.

En TEDtalk av Susan Cain, introvert og forfatter av "Quiet: The Power of Introverts". Denne er absolutt verd de 19:04 minuttene det tar å se den.

Og en artikkel fra Psychology Today kalt "Revenge of the Introvert".

Jeg skal ikke tvinge noen ting som helst ned halsen på noen, men jeg anbefaler nysgjerrige sjeler å ta en titt. Kanskje lærer du noe? Hadde ikke det vært koselig?

Det er stor forskjell på å være sjenert og å være introvert. Vet du forskjellen?

#14

Nå er det vel snart på tide at jeg skriver litt videre på denne utfordringen min, er det ikke? Siden sist har jeg flyttet hjem fra London og begynt å lete etter jobber. Mens jeg leter har jeg rett og slett endt opp på den lokale videregående skolen, hvor jeg er vikar. Jeg har litt matte, er litt miljøarbeider, og hopper ellers inn der det skulle være behov for meg. Det er rart å være lærer. Det er ikke min "greie" i det hele tatt. Åh, som jeg gleder meg til å finne noe mer relevant!

#14 Fortell om et bilde noen har tatt av deg
Et bilde, ja. Da var det det igjen. Fortelle om et bilde jeg ikke har tenkt å vise. Haha. Jeg var på graduation i London i desember. Vi spradet rundt i Harry Potter-lignende kapper og hadde firkantede hatter på hodet. Mor til en av mine gode venner der borte var på plass og feiret sammen med oss. Hun hadde med seg kamera. Siden mine foreldre ikke hadde anledning til å ta turen over for seremonien (og jeg dermed ikke hadde med meg personlig hoffotograf), så spurte jeg henne om hun kunne være så snill og ta noen bilder av meg i denne wannabe Hogwarts habiten. Jeg fikk plutselig nytt profilbilde. Det var nydelig (om jeg får lov til å snakke slik om meg selv). En annen mamma tok også et bilde av meg og hennes datter som ble ganske fint. Disse bildene er flotte minner fra en super dag. Minner som ikke kommer til å falme med det første. Vel, egentlig så tror jeg dette er et av de minnene som ikke kommer til å falme noe særlig i det hele tatt. En god dag, og et par (eller egentlig ganske mange) flotte bilder.