#1

Jeg føler meg inspirert. Inspirert av herlige Vaarloek. Som igjen ble inspirert av andre bloggere. Noen har laget en liste. En liste med 39 spørsmål som skal besvares. Da jeg leste denne lista konkluderte jeg med at dette måtte da være et godt prosjekt å sette i gang nå som jeg skal skrive 3 4000ords oppgaver på 3 uker. Det måtte jo være en super idé! Et spørsmål hver dag kanskje? Da skal oppgaver være ferdige og praksis godt i gang før dette prosjektet er ferdig - men det gjør da ingenting?!? Jeg våger å påstå at dette er en relativt anonym blogg, så hvordan jeg skal klare å svare på alle spørsmålene uten å avsløre meg selv, det må gudene vite. Men en utfordring er vel ikke å forrakte, so here goes!

Så, #1 Fortell om deg selv
Hvordan forteller man om seg selv uten å fortelle hvem man er? Jeg er midt i 20-årene, relativt rolig, men også fargerik. Jeg er ikke flink til å si ifra når noe plager meg. Noen ganger fører det til at jeg eksploderer, andre ganger fører det til stiv nakke og dårlig søvn. Hvis de jeg omgås nå for tiden skulle beskrevet meg med ett ord hadde det ordet mest sannsynlig vært 'ærlig'. Hvis noen spør hva jeg syns får de sannheten. Hvis jeg kan stole på den som spør kan de få hele livshistorien min om de vil. Men å få meg til å stole på noen så mye tar laaang tid. Jeg er skeptisk av natur, verdens største pingle når det kommer til det motsatte kjønn, men å flytte utenlands for å studere er ikke skummelt i det hele tatt. Rart det der. Jeg er en STOR fan av klemming - mye vondt i denne verden (i hvert fall i min verden) kan kureres, eller i hvert fall lindres, av en god klem. Jeg aner ikke hva jeg skal si når noen har det vondt, men jeg er en 'firm believer' i at i slike situasjoner er det viktigere å kunne lytte enn å snakke. Jeg aner altså ikke hva jeg skal si for å få deg til å føle deg bedre, men en klem skal du få (mange hvis du vil) og trenger du å 'lufte hodet' skal du få lov til det og. Jeg er ikke flink til å si hadet til folk jeg er glad i, og drar ofte ut smertefulle farvel med hundrevis av klemmer. Jeg tror det finnes mye mer mellom himmel og jord enn det vi kan se med det blotte øye, og prøver (nesten desperat) å finne noe positivt i alt og alle (men det er ikke alltid jeg får det til). Jeg tror på magefølelsen min. Mange er veldig skeptiske til å 'follow your gut', men magefølelsen min har ikke skuffet meg enda, så jeg velger å tro at det kan være lurt å høre etter. Jeg er fasinert av personlighetstyper, introversjon/ekstroversjon, og hvorfor folk gjør og sier det de gjør. Jeg liker å sitte på café og se på folk som går forbi, og fundere på hvor de kom fra og hvor de er på vei. Jeg liker å danse. Cubansk salsa og argentinsk tango. Jeg tror jeg må ut å reise i Sør-Amerika. På dansetur. Det hadde vært noe det. Jeg liker å reise. Jeg liker å vandre gatelangs i nye byer og utforske arkitektur, museer, natur, og ikke minst kultur. Det er gøy å sitte på café i et annet land også, og se på folk som går forbi. Jeg er glad i vennene mine og tar vare på dem så godt jeg kan. Jeg er flink til å holde på hemmeligheter, og har en policy som går sånn ca slik: Når vi prater sammen på to-manns-hånd tar jeg det som en selvfølge at alt vi sier blir mellom oss. Konfidensielt. Finner jeg ut at samtalen ikke har vært det vil jeg mest sannsynlig aldri stole 100% på deg igjen. Man må da beskytte seg selv. Fool me once, shame on you. Fool me twice, shame on me. Den type ting. Men det kommer jo selvfølgelig an på hva vi snakket om. Jeg studerer i utlandet. Mastergrad. På en skole full av hipstere. Jeg er ikke hipster (så vidt jeg vet i hvert fall). Feltet mitt er kulturadministrasjon. Det er egentlig mer spesifikt enn det, men kulturadministrasjon dekker det meste. Jeg liker folk som smiler. Og folk som får meg til å smile når jeg ikke har lyst. Jeg liker å føle meg trygg i mine venners nærvær. Jeg liker å føle meg satt pris på og sett (hvem gjør vel ikke det). Jeg liker å tulle og le, men kiler du meg blir jeg sint (og av en eller annen grunn redd). Jeg liker festivaler (men vil heller være på frivilligsiden enn på publikumssiden). Jeg liker flotte utsikter, og turer i skog og mark (men er desverre i relativt dårlig form, og pusting og pesing for å komme til toppen er ikke like gøy). Jeg liker å synge, men ikke når jeg blir tvunget til det. Jeg synger for meg, ikke for å underholde andre. Jeg liker Kardemommeloven.

Dette er meg. Vil du vite mer får du spørre. Jeg har sikkert glemt masse.