#2

Jepp, da var det tid for spørsmål #2 og foreløpig er entusiasmen stor. Det er mer enn jeg kan si om entusiasmen angående skoleoppgavene mine. Haha! Ingenting nytt på den fronten fra i går. Men men.

#2 Fortell om stedet du kommer fra
Jeg kommer fra ei relativt lita bygd hvor det finnes flere sauer enn mennesker, og hvor 85-90% av skoleungdommen kommer fra et gårdsbruk. Jeg kommer ikke fra et gårdsbruk, men ei av mine beste venninner gjør det, så jeg er ikke helt fremmed med konseptet. Bygda ligger på sør-vest-landet og det største vårtegnet man finner er lukta. 'Det lukter vår' sier folk i bygda mi. Det kan til og med diskuteres hvilke(t) dyr som har vært behjelpelige med produksjon av denne vårlukta. Hjelpe meg. Selv foretrekker jeg å bo i en middels stor by (eller etter norsk standard: storby). Men jeg setter pris på min bakgrunn fra midt-i-ingenmannsland. Å vokse opp på et slikt sted betyr semi-årlige skiturer og skogs/fjellturer som obligatoriske skoleutflukter. Det meste av lek har foregått ute. Og selv om man ikke bruker ferdighetene ofte, og de kanskje er relativt rustne, så er jeg ikke helt tapt bak ei vogn hvis jeg får beskjed om å sette opp telt, lage bål eller lese kart. Jeg kommer fra et sted hvor det (da jeg vokste opp) kun fantes to fritidsaktiviteter: Fotball og korps. De to samarbeidet til og med slik at man skulle kunne delta på begge. Jeg kommer også fra et sted hvor du enten er superkul eller bortkastet plass. Jeg var bortkastet plass. Jeg kommer fra et sted hvor alle vet alt om alle, og jungeltelegrafen er MEGET sterkt utviklet. Når jeg er hjemme på besøk blir jeg stoppet av folk jeg ikke aner hvem er som spør meg hvordan det går med studiene. Når jeg spør mine foreldre om det senere blir jeg fortalt at 'joda, det var søsteren til mammaen til den ene aspiranten du lærte å spille horn for 10 år siden'. Så liten er bygda mi.