#3

Dag tre er kommet og fremdeles ingen fremgang på skoleoppgavene. Nå må jeg ta meg sammen *hjelpes*

Men først, #3 Fortell om din beste venn
Denne blir vanskelig, for jeg har mer enn en bestevenn. Navn nevner jeg ikke, men siden dette er #3 forteller jeg om 3 av mine beste venner. Først har vi den vennen, i følge alle romantiske komedier, alle jenter har. Den homofile bestevennen. Jeg møtte ham i høst (han går i klassen min), og det tok ikke lang tid før vi fant ut at vi var like på veldig mange områder. Han er et sprudlende vesen som bærer følelsene sine på utsiden. Han er en fantastisk komponist (men ser det ikke selv), og en helt RÅ sanger. Han har to typer stemme. En helt sinnsyk jente-sopran-belt-stemme som bare ikke kan beskrives, og når han tar sangen ned i det toneleiet han snakker i til vanlig og skrur ned volumet litt har han den mest fløyelsmyke stemmen jeg noen sinne har hørt. Han kunne lett ha smeltet et hjerte av stein med den stemmen. Wow. Jeg kan stole på ham med alt. Og han er der når jeg trenger en klem. Han er flink til å lytte når jeg trenger å få noe 'ut av systemet', og han er flink til å trøste. Han er en god klemmer.

Det finnes også ei jente som befinner seg på øst-landet som jeg stolt kaller min venn. Folk flest vil definere henne som rar eller sprø. Min familie definerer henne som 'hun med polkadottene og alle fargene'. Ja, denne jenta her er bokstavelig talt fargerik. Vi møttes i 14-årsalderen i korpssammenheng. Vi møttes gjennom en felles bekjent, men etter som tiden har gått har det blitt mer oss og mindre vår felles bekjente. Når jeg bor i Norge snakker jeg med denne frøkna her på telefonen nesten daglig. Hun er den som vet å gi meg et virtuelt spark bak når jeg trenger det. Vi ler sammen (og noen ganger AV hverandre), og vi snakker om absolutt alt. Jeg tror ikke det er noe tema som har unsluppet våre samtaler helt. Hun er flink til å muntre meg opp, få meg til å le når jeg trenger det som mest. Ikke som folk flest, med å si 'såså, det ordner seg', men heller med å fortelle om noe klønete hun har gjort den siste uka og/eller si 'så gjør noe med det da!' (før hun setter hele situasjonen i et nytt perspektiv). Jeg er veldig takknemlig for denne jenta her. Hun er en hverdagshelt.

Den siste jeg vil fortelle om i denne posten er min all-time-barndomsvenninne. Vi møttes i speideren i 2./3. klasse (hvis jeg husker riktig). Ikke lenge etter var vi perlevenner. Vi har gått i korps sammen i ca 11 år. Vi har satt opp telt (og sovet ute) på et jorde på gården hun kommer fra. Vi har laget filmsnutter og dukkeutgave av Charlies Angels. Vi har vært på mang en hyttetur og ekskursjon. Og vi har maaange historier om hverandre. Hvis jeg noen sinne finner en mann som er gal nok til å ville gifte seg med meg, må jeg ærlig innrømme at jeg er MEGET urolig/nervøs for hva denne frøkna kan finne på å ta med i en bryllupstale. La oss bare si at vi har opplevd mye sammen. Det finnes også en unik egenskap i dette vennskapet: Uansett hvor lenge vi er fra hverandre, hvor lenge det går mellom hver gang vi snakker sammen, så fort vi er sammen igjen går 'skravla' i ett (og det er som om vi aldri har vært fra hverandre). Dette vennskapet hadde nok ikke overlevd uten den egenskapen. Men lever gjør det. I beste velgående. Min barndom hadde nok vært en helt annen uten henne. Men også mitt voksne liv hadde lidd uten henne som en del av det. Igjen, jeg er takknemlig.

Jeg kunne fortsatt lenge med denne lista. Jeg er i en så heldig posisjon at jeg faktisk har ganske mange veldig gode venner. Men dette får være nok for denne gang. Nå må jeg prøve å få skrevet noe mer på oppgavene mine. Haha!